Hvem gjør hva i blodet

Blodlegemer

Det finnes tre forskjellige typer blodlegemer, alle med forskjellige oppgaver. De tre typene er røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater.

Det finnes flest røde blodlegemer. De kalles også erytrocytter. Én liter blod inneholder mellom fire og fem billioner røde blodlegemer. Røde blodlegemer er svært små sammenlignet med andre celler, bare 7/1000 millimeter. De er runde, flate og svært formbare. Derfor kan de lett ta seg frem i de minste blodårene, kapillærene, som er mye mindre enn de røde blodlegemene.

De røde blodlegemene inneholder hemoglobin, som transporterer oksygen og karbondioksid. Hemoglobin er et protein som inneholder jern, og det er dette som gir blodet den røde fargen. Oksygenrikt blod har en lysere rød farge, mens oksygenfattig blod har en mørkere rød farge.

De hvite blodlegemenes viktigste oppgave er å forsvare kroppen mot infeksjoner. Hvite blodlegemer kalles også leukocytter. Det finnes flere typer hvite blodlegemer med forskjellig funksjon, størrelse og form, men alle inngår i kroppens immunforsvar.

Noen forsvarer kroppen mot bakterier gjennom å spise opp disse. Andre forvandles til morderceller når de støter på fremmedlegemer i kroppen, og kan deretter uskadeliggjøre inntrengerne. En tredje type hvite blodlegemer fungerer som renholdere. De kan spise opp inntrengerne, men kan også ta hånd om dødt vev for å rense opp i kroppen.

Blodplater kalles også trombocytter. De inneholder forskjellige stoffer som trengs for at blodet skal kunne levre seg, det vil si koagulere, ved skader.

Blodplasma

Det som blir igjen hvis vi fjerner alle blodlegemene fra blodet, kalles blodplasma. Det er en væske som hovedsakelig består av vann. Resten er salter, forskjellige proteiner og enkelte andre stoffer i små mengder. Blodplasma inneholder også bikarbonat, som trengs for at blodet skal kunne holde en normal surhetsgrad.
Noen av de viktigste proteinene i plasma er følgende:

• Albumin: Forhindrer at vannet i blodet forlater blodbanen. Om ikke albuminet hadde holdt på vannet, skulle vannet rent ut i vevet, som da ville svulmet opp.
• Transferrin: Transporterer jern til benmargen, der det trengs for å danne nye røde blodlegemer.
• Immunglobuliner: Viktige for kroppens immunforsvar.
• Koagulasjonsfaktorer: Nødvendige for at blodet skal kunne levre seg (koagulere) og stanse en blødning.